Bolkesjø

Reiser vi østover i bygda, langs veien mot Kongsberg, er det spredte hus og gårder langs veien. Etter 10 km. kommer vi til veikrysset ved Ormemyr. Her deler veien seg mellom Hovin/Austbygda og Rjukan eller Helleberg/Bolkesjø og øvre Jondal mot Kongsberg. Dette var også den eneste helårsveien til Rjukan, hvis en kom østfra og skulle til Rjukan og Tinnsamfunnet, inntil Tinnsjøveien ble bygget.

Vi tar veien mot Kongsberg, og etter noen kilometer kommer vi gjennom Helleberg, som er en fin liten grend med utsyn mot Follsjø. Her i Helleberg kan vi også ta av fra veien for å reise opp til Store Ble. Har en parkert bilen der oppe, er det ikke lange veien til en er på Blefjell`s vidsrakte flater.

Vi kjører videre og passerer Bolkesjø Skytterhus,gamle Bolkesjø skole og kommer frem til Bolkesjø. Her ligger de 2 Bolkesjøhotellene. Dette er hotell med tradisjoner, og er vel allment kjent.
Bolkesjø er en gammel plass, der en kan følge skriftlige kilder helt tilbake til år 1434 (Balkesio). Ved Follsjø er det blitt funnet ei steinalderøks, som bekrefter at her har det bodd folk i omkring 5000 år. På Bolkesjø ble det på 1700 tallet startet med skysstasjon, her tok turistene som ville oppleve Telemark seg inn, og det var også her en kunne se Gausta i det fjerne, ruvende over alle de andre fjellene omkring. Det er et mektig syn, og nettopp Gausta og Rjukanfossen var reisemålet for de mange tilreisende. Her fikk de se hvordan Telemark virkelig åpnet seg, og Bolkesjø med sin flotte utsikt til fjellene, er virkelig en flott inngangsportal til Øst-Telemark.
I 1881 stod det et nytt hotell ferdig på Grendalsbakken ovenfor Nigard Bolkesjø, nå kjent som Bolkesjø turisthotell. Dette ble en laftet bygning, satt opp av eierne av Nigard og Uppigard. Allerede i 1893 stod en ny bygning ferdig, denne i dragestil, tegnet av arkitekt Hermann Backer, som tidligere hadde skapt Holmenkollen og Frognerseteren. Det var Torjus og Marit Bolkesjø som stod for denne utbyggingen.
Den nye eieren av Uppigard Bolkesjø, Gunnleik Høljeson Hafstein, startet også med hotell her oppe. Det ble bygget i 1895-96, på plassen over den gamle skysstasjon på Uppigard, og ble hetende Grand Bolkesjø Hotell. Dette hotell brant ned i 1940, men etter et par år stod et nytt hotell oppsatt, under navnet Uppigard Bolkesjø.
I 1890 åra var det noe nedgangstider, med trafikken, men tidlig på 1900 tallet, med industrialiseringen av Notodden og i Vestfjordalen, ble det igjen fart i sakene. Allerede i 1914 skaffet hotellene seg sin første bil, og det for å kjøre gjestene til og fra jernbanestasjonene Gransherad og Kongsberg. Etter krigen ble det masseturismen, som gjorde Bolkesjø til et populært reisemål og vintersportsted. Det ble også startet med skiheis, fra Mjaugetjønn og opp på fjellet. Denne er idag nedlagt.
For å følge med tiden ble den elste bygningen revet i 1964, og ett nytt satt opp i 1965-66. Den flotte dragestilbygningen fra 1893, ble revet i 1978, og ett nytt hotell sto ferdig i 1979.
Fra 1983 har begge hotellene blitt drevet sammen som, Bolkesjøhotellene.

Kilder:
Ketil Tjønnås, Gransheradsoga.
Ketil Kvaale, Bolkesjø 1881-1951.
Einar Østved, Uppigard Bolkesjø gjennom 200 år.

Follsjø og Bokke, med den tydlig langstrakte forhøyningen (balkr-skillevegg) mellom vanna. Litt av hotellet stikker seg frem nedre til høyre. Hotellet`s flotte utsikt med Follsjø og Bokke i forgrunn, og Telemarksfjellene i bakgrunn.
Utsikt mot Gaustatoppen og Gaustaknea.  Blefjell titter så vidt frem i billedkanten fra høyre.  
Med sikt mot Blefjell. "Skiheisen" på Bolkesjø, her var det en gang yrende liv og lange køer foran heisstolene, for så å bli fraktet opp og inn på fjellet.

Videre på turen blir det igjen mye skog, og vi begynner på Jondalen. Kommunegrensa gikk lengre ned i Jondalen, den gang da Gransherad var egen kommune. Kommunegrensa gikk da ved elva Rendla, som ligger 7,3km.  lenger ned i Jondalen, enn kommune og fylkesgrensa gjør idag, målt etter RV 37.