Gransherad 

I sentrum har vi butikk, bensinstasjon, og post (i butikken). 

Like ved butikken, er det satt opp en minnestein over kampene ved Kirkevoll bru i krigens første dager. Og rett ut for denne minnestein og tvers over elva gikk den "gamle" Kirkevoll bru, vi kan ennå se de gamle brukarene stå igjen i vannflaten. Den brua var så smal at busser og lastebiler måtte slå inn speilene sine når de skulle over den.

Vi har også hatt eget slakteri her i sentrum av Gransherad.

På Bygdeheimen ligger også lege og tannlege kontor, som nærmeste nabo har de skolen og idrettsanlegget på ene siden og Kyrkjetjønna på den andre. Kyrkjetjønna er den eneste egnede badeplassen som er i Gransherad, så er det også trangt om plassen på fine varme dager. Rundt om på hele dette området er det mye Lerke tre. Så heter det også Lerkelunden der både skolen og idrettsanlegget ligger. Frøene til Lerketrærne ble strødd utover av ei som hette, Gunhild Kallebekk. Hun hadde fått tilsendt noen frø fra den ene av sine brødre, som var i Amerika. dette skulle være i ca. år 1890. 

Navnet Gransherad er det noen forskjellige meninger om opphavet til. Det er noen som tror det har sammenheng med all skogen. Men det er også de som mener det kommer fra den gamle gården Grandås, fordi her lå  den første kirken som en kjenner til i Gransherad. I dag vil det se tungvint ut med kirken der oppe ved Grandås. Men den gang var det et helt annet bosetningsmønster enn det er i dag, og det var vel det de tok hensyn til den gangen, i tillegg til at de store gårdene hadde vel sitt å si ved noe slikt som plassering av en kirke i bygda.

Dette er noe som en kan lese i boka "Gransherad Kyrkje, Frå dei eldste tider til i dag". Det er en fin liten bok, som dekker det meste angående kirken. Den er utgitt i forbindelse med 150 års jubileet for kirken, og boken er skrevet av Ingunn Mælandsmo Sønmør. Vi må heller ikke glemme Gransherad Soga, som det også blir referert til og tatt utdrag fra ved flere anledninger.

Gransherad Soga :
Del 1"Ættar,Gardar og Plassar" samla av O.A.Quamme, gjennomarbeidd av Ketil Tjønnås.
Del 2 "Kulturhistorie" ved Ketil Tjønnås og "Kulturminner" ved Aaste Nisi.

Olav H.Mjellekås sa at en gang var Gransherad og Lisleherad samme kommune, og da Gransherad var den største av de to , ble det Gransherad og Lisleherad, fordi "grand" er det samme som stor.
Tone Mjaugeto fortalte et sagn. Dei første rydningsmennene i Tuddal, Hjartdal og Gransherad, hette, Tudd, Hjart og Gran, og bygdene fikk navn deretter.

Andre mener at det er all den store granskogen, som er opphavet til navnet. Og granskogene i Gransherad har godt ord på seg.   

Kommunesammenslåingen.

I utgangspunktet var det ingen av Gransherad, Heddal eller Notodden kommune, som ønsket en sammenslåing. Men Notodden by hadde behov for større areal, og ønsket seg en utvidelse til boliger og industri. De ønsket en regulering av grensene mot Høybøkåsa, Tinnes og mot Tinnegrend. Dette var uhørt for Heddal og de erklærte "hellig krig om de så mye som rørte en tomme jord av Heddal", som ble sitert i pressen. Men Heddal ville gå med på en full sammenslåing.
Gransherad ville og fortsette som egen kommune, og mente de hadde økonomisk ryggrad til det. Herredshuset og bygdeheimen var nye, og her i Gransherad var stoltheten stor, det var også satt av et fond til ny barneskole. Gransherad ville ikke bli slått sammen med Heddal aleine, men skulle det bli noe måtte alle tre kommuner slås i sammen. Fra 1/1 1964 var det et faktum at Gransherad, Heddal og Notodden var gått sammen til en storkommune. Gransherad ble en utkant geografisk sett, i forhold til den nye storkommunen noe en sliter med fremdeles. Gransherad hadde sin egen administrasjon, som ligningskontor, trygdekasse, lensmannskontor osv. Det føltes bittert når de nye møblene og kontormaskinene ble hentet fra herredshuset og kjørt ned til kommunekontorene på Notodden kort etter sammenslåingen.

Alt i august 1964 sto det å lese i Telen:
"Gransherad som før var et riktig trivelig bygdesamfunn med de fornødne institusjoner er nå blitt en stille og død bygd. Herredshuset som gransheringene var så stolte av, står der nå mer eller mindre forlatt og det er så dødt og stille i bygdas sentrum at det snart er umulig å få seg en hyggelig prat med sambygdinger og kjente." (Telen 13/8 1964).
Kommuneregnskapet for 1963, viste et overskudd på kr.108,000 for Gransherad kommune.