Allmannsretten.

"Etter norsk rett har allmannheten i en viss utstrekning rett til å ferdes på annen manns grunn. Denne allmannsretten har gammel hevd, og er først og fremst hjemlet i friluftsloven. Retten omfatter ikke bare ferdsel, men også rett til å plukke blomster, bær og sopp, å raste, å bade og til en viss grad å fiske i sjøen. Bestemmelser om allmannsretten er også å finne i vassdragsloven og naturvernloven."

Båndtvang.

"Reglene for båndtvang er fastsatt i viltloven. I tidsrommet fra 1/4 til og med 20/8, skal hunden holdes i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt. Utenfor dette tidsrommet skal hund bare springe løs i områder for allmenn ferdsel, når noen følger hunden på forsvarlig måte.
Fylkesmannen kan etter forslag fra viltnemnda avgjøre at båndtvang også skal gjelde til andre tider (ekstraordinær båndtvang) hvis det er nødvendig for å beskytte viltet.
Hund som springer løs uten å følges på forsvarlig måte, kan fanges inn av grunneier. Hund som springer løs i den ordinære båndtvangsperioden kan fanges inn av hvem som helst. Hund som springer løs under ekstraordinær båndtvang, eller som blir funnet jaktende på storvilt under ordinær båndtvang, kan avlives av grunneier hvis den ikke lar seg fange inn."

Viltloven.

"Lov om viltet av 29.mai 1981 nr.38 gir regler for viltforvaltning og jakt. Formålet med loven er å forvalte viltet og leveområdene deres slik at naturens produktivitet og artsrikdom opprettholdes.
I utgangspunktet er alt vilt freda hvis ikke noe annet er bestemt i regelverket. I dag er det bare helårsjakt på Mårhund, Villmink og Kråke. Jakttider på andre dyr fastsettes av Direktoratet for naturforvaltning.
All jakt er grunneierens enerett. I sameier og bygdealmenninger har alle med bruksrett i utgangspunktet også jaktrett. På statsgrunn er jakt og fangst tillatt etter nærmere regler mot å løse jaktkort. For å få lov til å drive jakt og fangst, må man klare jegerprøven som er fastsatt i viltloven."