D/F Ammonia

Bygget av A/S Moss Verft og Dokk
Sjøsatt 18/6 1929.
Lengde 230,6 fot
Bredde 35,2 fot
Dybde 12,8 fot
Br.reg tonn 929,34.
Sporlengde 120 meter.
Last på dekk 630 ton.
Antall passasjerer 150.
2stk.dampmaskiner a`400 hk.

D/F Ammonia "Dronningen på Tinnsjø" seiler så lydløst og majestetisk mellom skogskledde lier og stupbratte fjell. 
Hun var den største, og den eneste gjenværende av de 3 fergene, som ble drevet med damp. 
Hun er sågar "Verdens siste gjenværende dampdrevene Jernbaneferge".

Trykk på miniatyrbilde for å se det i større format.      

I 1929 og med tanke på de to foregående ferger, måtte synet av D/F Ammonia fortone seg som den reneste luksus. Her var det ikke spart på noe av innredning på båten. Akterut for styrhuset var det salong, kontor, røykesalong og spisesalong, med innredning, som skinnstoler, håndslipt glass og edelt trepanel. Dette var jo ikke beregnet for hvem som helst, og utenfor salongene gikk det et promenadedekk.
Under dekk var det ikke noe luksus og snakke om, men det var både 1.ste og 2.dre klasse der. Her var det benker av eik.

 D/F Ammonia er idag slik den var da hun for første gang forlot beddingen på Tinnoset den 18/6 1929. Overbygget hadde en litt annen farge, som var noe mørkere på siden, og skorsteinene det samme. Senere ble sidene på overbygget malt i hvitt og skorsteinene i gult med grønn H. I 1951 ble dampkjelene ombygd til oljefyr, men noe annet er ikke gjort, slik at båten blir i sin helhet drevet med damp.

D/F Ammonia seilte jevnt og trutt i mange år som hovedferge, og greide seg gjennom uvær og krig uten en skramme. I krigens dager lå riktignok D/F Ammonia og D/F Rjukanfos i opplag. D/F Hydro tok seg av transporten over Tinnsjø, og derfor ble det D/F Hydro som ble offer for krigen. Det var bare tilfeldig, siden D/F Ammonia var hovedferge, og mest naturlig å bruke, men slik ble det nå ikke. D/F Hydro var i krigens dager malt i kamuflasjefarger. D/F Ammonia og D/F Rjukanfos, var fortøyd og kamuflert langs fjellsidene etter Tinnsjø, for å unngå bombing.

Men torsdag den 29/10 1970 var det nære på å gå galt. M/F Storegut var slippsatt, og D/F Ammonia måtte som reserveferge trå til.
Hun seilte ut fra Mæl kl. 18.05 i et fryktlig snøvær og vind. Både radar og gyrokompass var i bruk, da radaren sluttet å virke. En mann ble beordret frem på "baugen", som utkikk. Han fikk se en mørk vegg komme imot seg gjennom snødrevet, mot babord baug. Det var landet på Digernes. De la hardt over styrbord ror, men sammenstøtet var ikke til å unngå, og D/F Ammonia traff grunnen slik at det ble lekkasje i hele babord kjeles lengde. Livbåtene ble klargjort mens kapteinen snudde båten og ville prøve å gå inn i fergeleiet igjen. Lensepumpene gikk for fullt i maskin og kjelerom, men vannet steg faretruende fort. I maskinrommet oversvømmet og kvalte vannet  generatoren til lysanlegget, alt ble da mørkt og det ble bestemt at båten måtte kjøres på land ved Bjerkenes, i et forsøk på å redde Ammonia.
Ved middagstid på lørdag den 31/10 1970 var vinden løyet slik at de kunne trekke Ammonia av grunn, og slepe den inn til fergeleiet på Mæl for videre undersøkelser av dykkere. Den 6/11 1970 ble D/F Ammonia slept til Tinnoset for slippsetting og reparasjon. Det var en skade 2meter under vannlinjen, der i overkant av 30 klinkede nagler var røket, skutesiden var trykket inn i en lengde på 6 spant foran maskinrommet og 16 spant fra kjelen og akterover. 

Slippsetting den 26/5 2001.

Mer data om D/F Ammonia, finner du her