Fra Gruvedalen på Tinnoset

I Gruvedalen på Tinnoset har det vært gruvedrift en gang i tiden. Det er tre gruver, eller en gruve og to prøvehull som er funnet. Om det skulle være flere vites ikke nå.
En kan tenke seg at det var drift ved gruvene rundt århundreskifte til 1900, da er jo denne plassen som ligger langt inn i skogene i Telemark ikke god og finne (og lettere er det ikke nå). Men det kan tenkes at den gamle veien fra Tinnoset til Bergengrenda, Venaas og de plassene som ligger opp mot fjellet, en gang har gått her. Det er i alle fall tydelige spor etter en vei, som går på andre siden av bekken i Gruvedalen enn veien til gruvene. Det er jo også mange sætrer innover i fjellet. I dag er det så igjengrodd nede i dalen at det hele har en trolsk stemning. Står en helt stille og tenker tilbake i tid, er det så en kan høre det banker og slår i fjellet. Her har nok mang en mann slitt og strevet. Da er det vemodig og vite at det de sleit og jobbet med her, ikke en gang har blitt verdsatt til å gjøres allment kjent.
Her er virkelig naturen i ferd med å ta tilbake en historie som en gang i tiden hadde en stor betydning. Det er synd at den skal gå i glemmeboken. Det er jo en del av vår egen lokalhistorie, som virkelig skulle blitt tatt vare på.

Har noen minner eller hørt om historien rundt dette, så må det komme frem.

Gruvene ligger ganske så langt inne i skogen og oppover i Gruvedalen. Vi kan ennå se restene etter det som er en liten vei. Der har det blitt murt opp forstøtninger for å holde veifyllingen på plass så den ikke ramlet ned i bekken som renner etter bunnen av dalen.
Det første synlige møtet med selve gruvedriften, ser vi da vi møter slagghaugene av stein og grus, som er hakket, banket og drevet ut med hammer og feisel. Det er ganske betydelige masser som er hentet ut, når en ser på størrelsen på slagghaugene.
Oppe i slagghaugene finner en mange interessante steiner i flere farger og kvaliteter. Her har det blitt tatt med steinprøver som viser at det mest sannsynlig er Kobber det er blitt utvunnet i disse gruvene.
Den første gruva vi kommer til (når en starter fra bunnen), ligger før de store slagghaugene og litt opp i skråningen. Dette er ikke noe stort hull så det er vel helst bare tatt ut noen prøver.
Her er det et noe nærmere foto av det første gruvehullet, og som du kan se er det ikke stort. Men det kan tyde på at det er dyr som bruker stedet til å søke ly for vær og vind.
Den neste gruva vi kommer til ligger et godt stykke lenger opp enn den første. Denne gruva er oppe ved slagghaugene, og er også veldig mye større. Det er trolig her det meste av forekomstene er tatt ut. Denne går bratt nedover og står da også full av vann. Det raser fra toppen av gruvetaket slik at selve hullet fylles sakte men sikkert igjen. Hullet er stort og var mye mer synlig for noen år tilbake.
Det ble en gang sagt at denne gruvegangen hadde ett utslag i fjellet borte ved Finnekåsa.
Den siste gruva ligger litt forbi den store vannfylte gruva, og igjen er gruva noe mindre.
Dette nærbildet av den siste gruva forteller at har kan det stå voksene mennesker fullt oppreist. Den er over 2m.høy og like brei og er vel ca.3-5m.lang(dyp).

Neste side.