Tinnsjø.

51 km2, 191-187 m o.h., største dyp 460 m. 
(Norges tredje dypeste innsjø). 
Hovedtilløp Måna og Mår, avløp Tinnelva.

Foto tatt fra Tinnosdammen, vi ser rester etter tømmerfløtningen.

Tinnsjø avbildet i Rudsgrend, i bakgrunn ser vi Blefjell badet i ettermiddagssola.

 

Tinnsjø har vert brukt som transportsvei gjennom alle tider, da det ligger småbruk spredt rundt hele vannet. Ut fra arkeologiske funn, kan det se ut som Gransherad, Hovin, Austbygde, Atrå og Vestfjordalen, har hatt en livskraftig fast bosetting i 150 generasjoner. De mange lausfunna langs Tinnsjø skjuler likevel sikkert graver fra 3000 f.kr. og fremover. Da er det jo også naturlig at det var Tinnsjø som ble brukt til transport. Tidlig på 1800 tallet var disse bygdene helt avsidesliggende, mens Kongsberg, Drammen og Skien, var den nærmeste markedsplass. På denne tiden ble Skien oftest brukt, da de her kunne frakte varene sine etter vannveien og med hest og kjerre mellom vanna. Men Kongsberg var nok den mest populær å reise til, om en ikke hadde eller skulle returnere med noe særlig mye varer.
Men først måtte de ro over Tinnsjø, og det var ingen spøk da været på Tinnsjø slår om på et øyeblikk, fra å ligge der som et speil til å bli et vilt raseri med sterke kastevinder, som kommer rett av fjellene omkring. Den gangen var det jo bare robåter å bruke, og var en ikke heldig med vindretningen kunne det bli en strabasiøs tur. På grunn av det lunefulle været på Tinnsjø, er det flere som har satt livet på spill, etter først å ha blitt overasket av uvær. På grunn av sterk kastevind og uvær har M/F Storegut med sine 2250hk, flere ganger måttet ligge i fergeleiet og ventet på at været skulle løye, for så å bakke ut, snu og starte ferden over en stormfull Tinnsjø.
I den første tiden etter at Gaustatoppen og Rjukanfossen ble et populært reisemål, var det bare robåtskyss over Tinnsjø. Dette var en viktig biinntekt for bøndene i bygdene omkring Tinnsjø. Denne skyssen måtte de bestille på Tinnoset. 
I boken Through Norway with a knapsack, forteller W.M.Williams følgende:
" Roerne på Tinnsjø hadde drakter med så mange sølvknapper, som det var plass til. Telebøndene har til skikk å barbere og vaske seg en gang i uken, slik at skjeggvekst og lort høvlest av samtidig søndag morgen. Husbonden i Telemark er mest lortete, og har flest smykker på seg".
I 1860 årene ble Tinnoset Hotel og Fagerstrand Hotel bygget. 
Den 25 november 1863 ble "Interessentskapet for Dampskibsfart på Tinnsjø" stiftet.
Den første dampbåt på Tinnsjø var "Rjukan" og gikk i rute fra Juli 1864. Turisttrafikken økte og det ble bygget flere båter, slik som: "Gausta" i 1886, "Finn" ??(forlist i 1898) og "Tinn" i 1911. Denne persontrafikken hadde "Interessentskapet for Dampskibsfart på Tinnsjø" enerett på, og gikk frem til 1936, da Rjukanbanen tok over persontrafikken.  
Men vinteren 1937-38, var veien over Hovinheia ferdigbygd og Tinn Dampskipsselskap la ned ruten, men satte igang busser for transport av folk og varer til og fra Rjukan og Tinnbygdene. Oppsitterne langs Tinnsjø-Busnes og Rudsgrend på vestsiden og Årsto-Urdalen på østsiden, kom i en vanskelig situasjon da båttrafikken ble borte. For å hjelpe til med vanskeligheten, gikk Gransherad og Hovin kommuner sammen om å opprette en motorbåtrute mellom Tinnoset-Busnes-Rudsgrend-Årsto og Urdalen, slik at forbindelsen mellom disse steder kunne holdes oppe det meste av året. Denne motorbåt rute var opprettholdt frem til veien Tinnoset-Busnes-Rudsgrend var ferdig bygget.